I St. Eystein presteseminar startet vi semesteret med retrett hos klarissene i Larvik 2. – 7. januar. p. Rory Mulligan som er vår spiritual også i det daglige, ledet retretten. Siden retretten kulminerte i høytiden for Herrens Åpenbaring ble det veldig aktuelt å rette fokuset på stjernen vismennene fulgte for å komme frem til sannheten. Hva er det som er vår stjerne, som lokker oss til å nærme oss frelseren? Hvordan får lengselen etter sannhet oss til å gjøre noe aktivt, legge bort vårt eget og legge i vei mot Betlehem? Hvilken betydning har gavene gull (konge), røkelse (Gud) og myrra (frempek på korsets offer) for oss?
«Deilig er den himmel blå» (nr 408 i Lov Herren) tar vakkert opp hvordan vismennene følger stjernen for å komme til en konge uten make og finner frelseren som er Sannheten selv (i en stall, ikke slottet de først kom til). Det er ikke ofte en synger alle versene, så her vil jeg trekke frem skatten for hver av oss som ligges i vers 16 og 17:
Stjernen ledet vise menn
til nyfødte konge hen,
vi har og en sådan stjerne,
og når vi den følger gjerne,
kommer vi til Jesus visst.
Denne stjerne, lys og mild,
som kan aldri lede vill,
er hans guddomsord det klare,
som han oss lot åpenbare
til å lyse for vår fot.
Vi kan bare takke Gud for at han villig lyser for oss, slik at vi får den priviligerte muligheten til å følge Ham. Samtidig skal vi ikke glemme at prester og prestestudenter bare er mennesker, avhengige av deres forbønn. Måtte Guds Ord nære oss på pilegrimsferden og Den Hellige Ånd gi oss mot og visdom til å hele tiden bevege oss nærmere Betlehem.