St. Eystein presteseminar

Seminaristene Trym Andreas Hellevig og Joachim Teigen har nå studert sammen i to år ved det engelske Kollegiet (Venerable English College) i Roma. Dette er kanskje to ukjente navn for mange i Norge – for å fortelle litt, så kommer Trym fra Bergen og har tidligere studert økonomi og forretningsførsel og har arbeidet i rundt 10 år innen markedsføring og logistikk. Han konverterte fra Den norske kirke til Den katolske Kirke i 2012. Joachim kommer fra Kviteseid i Telemark og har tidligere studert teologi ved Menighetsfakultetet i Oslo og gjorde et pastoralt år i St. Hallvard menighet før han dro til Roma for å begynne sin formasjon. Han er også konvertitt fra Den norske kirke. Joachim og Trym begynte altså i seminaret samtidig i august 2017 og har studert filosofi ved Angelicum i Roma siden da. Det at de nå er i ferd med å avslutte sitt andre år innebærer en del ting. Først og fremst gjelder det nå for dem å gjøre seg rede til å begynne å studere teologi – på italiensk! – fra høsten av. De forbereder deg også til å motta lektorat den 30. juni i år – det første av de såkalte ministeriene som er det første offisielle steget på vei mot en fremtidig prestevielse. Som lektorer vil de være offisielle lesere av skriftlesningene i Ordets Liturgi under messen og de har i den grad fått muligheten til å kunne fordype seg i den hellige skrift i forberedelse til lektoratet. Etter planen skal Trym og Joachim studere i Roma i 3 år til, og disse 3 årene vil bli dedikert til teologi ved det Gregorianske Universitetet i Roma. Seminaristenes studier blir gjennomført i diverse pontifikale universiteter, men mesteparten av seminarlivet foregår i selve seminaret, som er det stedet hvor seminaristene bor, spiser, ber og sosialiserer.

Et bygg med rik historie
The Venerable English College er veldig sentralt plassert i sentrum av Roma, med noen få minutters gangavstand til Blomstertorget (Campo di Fiori) og 15 minutter fra Vatikanet. Det er den eldste engelske institusjonen utenfor England, og byggets historie går helt tilbake til 1362 da det ble opprettet som et hospits for engelske pilgrimer. Men da reformasjonen kom, og da Henry VIII vek bort fra den Katolske Kirke, sluttet hospitset også å motta støtte fra den engelske stat. Kirkeautoritetene besluttet da å gjøre det om til et seminar, og dette stedet ble da offisielt opprettet som seminar av pave Gregor XIII i 1579. Den originale pavelige bullen fra 1579 er fremdeles bevart i kollegiets arkivseksjon. Men katolikker ble imidlertid volsomt forfulgt i England på denne tiden, og det innebar en betydelig risiko for prestene som ble ordinert her og som dro hjem til England. Over de neste 100 årene led 44 tidligere studenter ved Venerable English College martyrdøden og disse 44 martyrene blir spesielt æret på dette stedet. Dette er også grunnen til å maleriet som vi har i kirken, det såkalte “Martyr’s Painting” (avbildet, malt i 1583 av Durante Alberti), er så høyt verdsatt og av enorm historisk verdi. Når seminaristene fikk nyheter om at en av deres tidligere studenter hadde blitt henrettet for sin tro, ville de alle samle seg rundt dette bildet og synge “Te Deum”, en tradisjon som vi også overholder hvert år, den 1. desember, dødsdatoen for Ralph Sherwin i 1581, den første martyren til kollegiet.
The Venerable English College var styrt av Jesuitt-ordenen, helt frem til 1798, da Roma ble okkupert av Napoleons styrker. Siden engelskmennene kom tilbake 20 år senere i 1818, har det vært et seminar for å utdanne sekulærprester som gjør tjeneste for sine respektive bispedømmer i England og Wales. I dag er det ikke bare engelske seminarister som studerer her, og flere nasjoner er representert her, blant annet Norge, Sverige, Australia og Malta. I tillegg til å være et stort og vennlig felleskap med rundt 40 seminarister og prester, er også seminaret veldig bra utstyrt. I bygget finnes det i tillegg til hovedkirken vår, 2 kapell, en stor spisesal, felles oppholdsområde med kjøkken, et stort bibliotek, treningsrom, hage og svømmebasseng. Kollegiet eier også en sommervilla utenfor Roma, hvor vi reiser opp flere ganger i året. Den ligger flott til i landlige omgivelser og kan være et veldig velkomment avbrekk fra hverdagen hvor det er mulig å komme opp for å slappe av litt. På slutten av året tilbringer vi 2 uker her for å slippe unna Juli-heten i Roma, og vi avslutter da året med innsettelse til lektorat, akolytat, kanditadur og diakonvielse som finner sted i villaen.

Livet i seminaret
Joachim forteller litt om hvordan hverdagen er i Roma: “For mang ein lekmann, katolikk eller ikkje, så er livet til ein seminarist eit noko mysteriøst tilvere. «Kva held dei på med heile dagen?» lurer nok mange på. Ein slags blanding av munk og universitetsstudent, vil nok andre tenkje. Det siste er på sporet av noko som kan likne på ein seminaristliv, om enn ikkje heilt. For ja, i det me skjelnar og førebur oss på presteteneste, så lever me eit liv i fellesskap med andre, der me ber saman, spiser saman, og tek hand om ulike oppgåver i huset.

Dagen byrjar kl. 06.45 med morgonbøn og messe, tett fylgd av frukost, studier, og diverse plikter i og utanfor huset. Og på kvelden møtast me att til kveldsbøn. Samstundes er denne måten å leve på ikkje eit permament tilhøve for prestestudentar i eit bispedømme, men snarare eit middel for å formerast til eit liv der ein (ofte) bur åleine. Kommunitetslivet skal forme i oss gode vaner slik at balansen mellom verdslege plikter og andeleg liv i livet som prest vert noko enklare å få til. Og på dagtid er me universitetsstudentar. Me går på forelesingar utanfor seminaret og stiftar venskap med både prestestudentar og heilt alminnelege universitetsstudentar.”

Og Trym forteller videre: “For min del synes jeg det er passende at dagen begynner med morgenbønn og messe. Det betyr at noe av det første som skjer er at vi sentrerer oss mot Kristus og at vi får møte Ham i messeofferet før vi tar fatt på dagens oppgaver. Dagene er ofte travle, men de er travle på en god måte og balansen synes jeg er god. Måltidene er i vårt refektorie, her får vi spise frokost, lunsj og middag hver dag og dette innbydende rommet gir en god og sosial atmosfære. Morgenene er som regel fylt opp med forelesninger. Etter at vi har vært på universitetet kommer vi tilbake til seminaret for å spise lunsj i felleskap, og deretter er ettermiddagene fylt opp med selvstudier og diverse aktiviteter slik som pastoralkurs, korøvelser, spirituel konferanse og husgrupper. Vi har felles aftenbønn og etter det serveres det middag i refektoriet. Lørdagen er en fri dag, som vi kan bruke til rekreasjon og det vi ellers ønsker å gjøre. Søndagene har også et relativt lett program, hvor vi har formell lunsj og en høytidelig, sunget vesper om kvelden. I vår søndagsmesse tar vi også i mot mange gjester som kommer utenfra, og kirken er som regel godt fylt opp om søndagen. Gjestfrihet er en praksis som er ekstremt viktig her i kollegiet – det har vært tradisjon for å ta i mot fremmede og ønske dem velkommen siden dette stedet var et pilgrimshospits – og denne tradisjonen har alltid blitt ivaretatt her. Vi tar imot mange grupper og gjester gjennom hele året og setter pris på at det er så mange som besøker oss.

Alle seminaristene har også husarbeid som vi gjør i seminaret. Mens Joachim sin husjobb er “choir master”, altså å tå hånd om musikken for liturgien, så er min husjobb å arbeide i sakristiet. Det innebærer at jeg er en av de som er ansvarlig for å sette opp til messe, skifte ut tabernakel-lampene, passe på at vi hele tiden har vievann i huset, jeg må trimme lysene og av og til polere lysestaker. Det er med andre ord veldig kirkelige, og viktige oppgaver som vi har fått ansvar for!”

Pastoralt arbeid
En seminarists formasjon er bygget rundt 4 pillarer; intellektuell formasjon, åndelig formasjon, menneskelig formasjon og pastoral formasjon. Den pastorale formajonen inkluderer i hovedsak to ting: En 4 ukers menighetspraksis som vi gjør hver sommer når vi er i Norge, og pastoralt arbeid gjennom året. Når det angår pastoralt arbeid, arbeider Joachim i Vatican News og Trym arbeider med katekese for første-kommunionsbarn i en lokal menighet i Roma.

“Me har attpåtil ein «jobb» me vert gjeven å gå på ein gong i veka utanfor seminaret, der me skal få prøve oss i ulike pastorale samanhengar, og på den måten øve seg i teneste for andre i tillegg til bøn og studier. Eg skal vere den fyrste til å innrømme at det ikkje er innlysande på kva måte min pastoraljobb er, vel, pastoral. Ein gong i veka tek eg på meg hatten som journalist, går inn på kontora til Vatican News sin engelske avdeling, og hjelper til anten med nyhetssartiklar til nettsida deira eller reportasjar til radiosendinga. Nyleg byrja eg også å gjere live-dekning av Pavens messer og Angelus på sundagar for den engelskspråklege verda. For dei som nå måtte tenke «snakkar han om Vatikanradioen?» så er Vatican News det nye navnet til Vatikanradioen. Så langt altså: munk, universistetsstudent, journalist. Eg sa at det ikkje er innlysande på kva måte jobben min er pastoral. Eg vil likevel prøve meg på å forklare kvifor eg tenkjer at jobben har vist seg langt meir pastoral enn eg kunne sett for meg. Vatican News er Vatikanet sin offisielle nyhetskanal. Deira oppgåve er å vere eit slags «vindauge» for verda inn til Den Heilage Stol, og Paven. Menneske som kanskje aldri kjem til å kunne reise til Roma får kvar dag eit høve til å likevel kunne føle seg nærme Peters etterfylgjar. Pavens oppgåve er å bringe den katolske og apostoliske trua ut til verda og vidare til komande generasjonar. Takke vere dagens teknologi kan Evangeliet nå ut til langt fleire enn nokon gang før, og på langt fleire måtar. I så måte gjer me vår del på kontora ved Via della Conciliazione for å syte for at Pavens forkynning om Jesus Kristus kan nå ut til verdas fire hjørne. Og nett som som Peter bringa trua på Kristus inn til hjartet av Romarriket, slik bringar Biskopen av Roma i dag trua på Kristus inn til hjarta av millionar av heimar rundt om i verda. Og ein gong i veka er eg så heldig at eg får hjelpe Paven med akkurat det. Stort meir pastoralt kan det slik sett ikkje bli.

Munk, universitetsstudent og journalist? Nei, rett og slett berre ein katolsk prestestudent. For så mangfaldig er faktisk livet til ein seminarist, og det med rette; det er eit mangfaldig liv på førebur oss på, der to dagar sjeldan er like og der det ofte krevjast talent ein ikkje ein gong har. Det er eit mangfaldig liv, men med eitt mål for auge: tenesta for Gud, for Guds folk i Oslo Katolske Bispedømme, og for utbreiinga av Evangeliet om Jesus Kristus til verdas endar.”

Trym forteller videre: “Min pastorale jobb er nok ikke like spennende som Joachims – jeg reiser en gang i uken til en menighet som har ukentlig katekese og hjelper dem med å undervise barn som skal forberede seg til å motta kommunion for aller første gang. Det er stort da! Å levere det glade budskap til andre er en enormt viktig oppgave og er faktisk også innefattet i lektortjenesten. Så dette handler jo også om utbredelsen av Guds Ord, om ikke på en mye mindre skala da!”

Nå for tiden holder seminaristene på med sine eksamener, og da er programmet i huset mye lettere, med veldig få offisielle aktiviteter. Etter at vi er ferdige med våre eksamener, har vi fri frem til slutten av juni og kan ta oss en velfortjent pause, og utnytte den fantastiske muligheten til å reise litt rundt i Italia. På disse to årene har vi begge benyttet oss av muligheten til å se steder utenfor Roma, og reist til blant annet Firenze, Assisi, Siracusa og Aten”, forteller Trym.

Viktigheten av filosofi
Både Trym og Joachim gleder seg til å komme hjem til Norge for å treffe igjen familie og kjente, og selvfølgelig til å lade batteriene til neste år. De ser begge frem til å begynne på teologi-studiene, men det betyr ikke at disse to årene med filosofi ikke har vært en positiv opplevelse. De pontifikale universitetene som underviser i filosofi vet hva de driver med, og Trym synes at filosofi-fagene disse to årene har vært enormt interessante og lærerike.

“Det er ikke uten grunn at pave Johannes Paul II tok seg tid til å utarbeide encyclicaen “Fides et Ratio”, hvor han forteller ikke bare hva som bør være involvert i filosofi, men han understreket også viktigheten av filosofi som en grunnmur til teologi-studiene. Disse to årene har jeg erfart hvor sterkt tro og fornuft knyttes sammen, og jeg tror ikke det er mulig å kunne gjøre god teologi uten en bakgrunn i filosofi-studier. “Fides et Ratio” klarifiserer at kunnskap gjennom fornuft, og kunnskap gjennom tro, ikke er motstridende elementer i det hele tatt, men disse to kombinert med hverandre fører til en mer helhetlig sannhet. I våre studier om metafysikk har vi sett at fornuften alene kan lede oss til en konseptuell forståelse av Gud, men fornuften trenger hjelp av troen til å forstå mysteriet gjennom sannheten som Gud har åpenbart for oss. Så nå som vi forhåpentligvis har et godt fundament i formasjonen vår, kan vi endelig ta den kristne åpenbaringen til hjelp og studere disse tingene som er direkte relatert til Kristus, Kirken og Guds mysterier.”

Lektorat 30. juni
Som sagt vil Trym og Joachim innsettes som lektorer den 30. juni i år oppe i sommervillaen. Trym forteller litt om hvordan det er å bli lektor: “For meg har dette året dreid seg mye om å forberede seg til lektor-innsettelse og det har lært meg hvor viktig det er med ydmykhet og grundig forberedelse når man skal lese Skriften under liturgien. Hvis man ser på messen som et sted hvor vi møter Kristus, som jo er nettopp det vi gjør, tar Ordets Liturgi på seg en dypere mening. Her taler Kristus til oss, spesielt i lesningen og i Evangeliet – og i responsoriesalmen er det vi som svarer Ham. Ordets Liturgi er en dialog mellom oss og Kristus, Ordet som er blitt kjød. Skriften er jo ikke bare noe historisk som ble skrevet for lenge siden, og er heller ikke “bare ord på papir” – men Skriften er levende og har forblitt relevant for menneskene gjennom alle tider, og Jesus taler faktisk til oss gjennom den personen som leser under messen. Og det gjør det ekstra viktig å forberede seg godt når man har som oppgave å lese! Jeg nevnte at som lektorer så er man de offisielle leserne av Skriften under liturgien. Lektorer har også en oppgave til å levere Guds Ord, blant annet i form av katekese. Det har da også vært en god forberedelse for meg å arbeide med førstekommunionsbarn og få erfaring med katekese. Jeg tror at det er en enorm tørst i verden for Guds Ord, og jeg er takknemlig for at jeg kommer til å få muligheten til å fordype meg ytterligere i Skriften. Så det er passende at året kulminerer med innsettelse til lektorat for min del. Når det er gjort, vil vi da reise tilbake til henholdsvis Bergen og Kviteseid for litt ferie, og deretter skal vi ut i en 4-ukers menighetspraksis i hver vår menighet.”

Til slutt ønsker vi å takke alle hjemme i Norge som følger oss på vår vei og vi ber dere holde oss i deres bønner. Be spesielt for diakon Hai, som prestevies den 22. juni, for oss når vi skal motta lektorat den 30. juni – og fremfor alt, be for kall i Oslo Katolske Bispedømme – at både famile -og prestekall må bære rik frukt. Vi ønsker dere alle en god sommer, og måtte Gud velsigne dere.

– Trym Andreas Hellevig & Joachim Teigen

 Joachim Teigen må ofte stå for den praktfulle musikken i kollegiet.

Kirken i det Engelske Kollegiet.

Langfredagsgudstjenesten, celebrert av viserektor p. John Flynn.

Inngangspartiet, med utgang til hagen I enden av korridoren.

Det Engelske Kollegiet ligger veldig sentralt plassert i Roma

Mange av seminaristene liker å kjøle seg ned når varmen I Roma begynner å ta på.

Refektoriet hvor seminaristene spiser måltidene sine.

Trym og sakristanene var travle med å polere lysestaker til feiringen av påskens Triduum.

Vår Maria-statue ute i hagen, som ble satt opp og velsignet for ett år siden.

 Hagen er vel holdt og gir en varm og fredelig atmosfære.

 

 

Vi hadde en utflukt til de berømte hagene og fontenene i Tivoli, en drøy time fra Roma.

Trym utenfor sommarvillaen til kollegiet, Villa Palazzola.

Utsikt fra Villa Palazzola over Albano-innsjøen.