“The discernment of a vocation is above all the fruit of an intimate dialogue between the Lord and his disciples. Young people, if they know how to pray, can be trusted to know what to do with God’s call.”
— Pave Benedikt XVI svarer amerikanske biskoper i Washington, D.C., 16. April 2008
Formasjon, slik Kirken forstår det, er ikke det samme som en sekulær forståelse av skolering, eller enda mindre, en form for yrkesforberedelse. Formasjon er først og fremst samarbeid med Guds nåde. En refleksjon over Paulus’ andre brev til Korinterne hjelper oss å beskrive formasjon.
“Apostelen Paulus undrer seg på arbeidet til Den Hellige Ånd som forvandler troende inn i selve bildet av Jesus Kristus, som selv er Guds bilde. Denne nye pakts nåde omfatter alle som har sluttet seg til Jesus Kristus i tro og dåp. Faktisk er alt Guds verk ren nåde. Beveget av nåden, gjør vi oss tilgjengelige for Guds forvandlende verk. Og at denne klargjøringen av et sted for Herren til å bo i oss og forvandle oss, vi kaller formasjon.”
— Fra “The Basic Plan for the Ongoing Formation of Priests” av den amerikanske bispekonferansen.
Katolske presteseminarer bruker fire komponenter for å fremme dannelsen av fremtidige prester: menneskelig, åndelig, intellektuell og pastoral formasjon. For oss vil det si at vi i seminaret lærer å leve i et fellesskap og utvikler oss som mennesker (nåden bygger som kjent på natur), at vi gjennom bønnen stadig bestreber en Kristulikhet, at en mastergrad i teologi utruster oss til å utfør vår tjeneste i en moderne verden og at gjør oss kjent med de praktiske sidene ved tjenesten. Disse fire pilarene i formasjonen ble utviklet i pave Johannes Paul IIs apostoliske formaning Pastores Dabo Vobis (“Jeg vil gi dere hyrder…”) fra 1992. Pilarene i seminaristlivet og deres endelige karakter, gir spesifisitet og en følelse av integrert helhet i de forskjellige dimensjonene av formasjonen. Det menneskelig, åndelige, intellektuelle og pastorale skal ikke forstås som adskilte eller lagdelte dimensjoner ved prestetilværelsen, men sammenhengende aspekter ved den menneskelige respons på Guds forvandlende nåde.
“Bak og før hvert kall til presteskapet eller til vigslet liv er det alltid noens sterke og intense bønn: en bestemor, en bestefar, en mor, en far, et fellesskap …. Dette er grunnen til at Jesus sa: “Be derfor høstens Herre», det vil si, Gud Fader, “sende arbeidere ut til sin høst” (Matt 09:38). Kall er født i bønn og fra bønn, og bare gjennom bønn kan de holde ut og bære frukt. Jeg er glad for å understreke dette i dag, som er den “bønnedagen for kall”.
La oss påkalle Marias forbønn, hun som er “ja”-ets kvinne. Maria sa “ja” gjennom hele hennes liv! Hun lærte å gjenkjenne Jesu røst fra den tiden da hun bar ham i hennes skjød. Måtte Maria, vår mor, hjelpe oss å kjenne Jesus ‘stemme bedre og bedre, og å følge den, for å slik gå på livets vei!”
— Pave Frans under Angelusbønnen, fjerde søndag i påsketiden, 21. april 2013.
Allehelgenslitaniet i P. Ole Martin Stamnestrø sin ordinasjon