Høsten 2018 i St. Eystein

Etter sommerferien var seminaristene tilbake i St. Eystein fra og med august. Men denne gangen var de tre seminaristene blitt til fire. Mathias Ledum ble tatt opp i seminaret tidligere i vår og ble dermed en del av gjengen i Akersveien 6. Omtrent hele september måned var Joachim i pastoralpraksis i St. Johannes menighet og Trym i Vår Frue menighet i Porsgrunn. Vår rektor ble utnevnt til å være sogneadministrator i St. Johannes fra 1. september (Vi gratulerer!), så rektoren trengte all den hjelpen han kunne få fra Joachim fra starten av måneden, men siden Trym skulle starte noen dager senere bestemte han og Mathias seg for å ta en tur sammen med viserektor p. Myron til munkene i Hylland før han skulle til Porsgrunn. Det ble en veldig flott tur med mange fine samtaler! Under her kan dere se bilder fra turen. Fra midten av september drar Mathias til det engelske presteseminaret i Valladolid for å gjennomføre et «propaedeutisk år», noe som vil beskrives nærmere i et senere innlegg, mens Joachim og Trym drar tilbake til Roma for å starte på sitt andre år med filosofi ved Angelicum. Vi ønsker all mulig forbønn hjertelig velkommen for dette nye semesteret!

PS: Mathias bestemte seg for å skrive noen betraktninger fra besøket hos munkene som en refleksjon over den vanskelige tiden Kirken har vært i siden samtlige overgrepsavsløringer gjennom sommeren:

«I en tid hvor mange er rystet, skuffet og sinte på grunn av de forferdelige tingene som har skjedd i Kirken, så vil jeg, samtidig som jeg deler deres frustrasjon og sorg, invitere dere til å minnes alle de heltemodige, trofaste og helstøpte menneskene som gjør alt de kan for å bygge opp Kirken og for å tjene de troende. Noen av disse heltene fant jeg oppe i en fjellside i det vakre Øst-Telemark. Håper det kan lette litt på humøret og minne oss om at i en tid som dette må vi alle ta tak for å bli kvitt det onde som finnes i Kirken, og at vi da må starte med oss sjøl!

Ruvende over den djupe Tinnsjøen og gjemt inne blant tett skog ligger Hylland munkelyd, en åndelig oase i form av et hjemmespikra trappistkloster hvor tre personer, fr. Robert, br. Serafim og br. Miikael i fellesskap lever ut sitt eneboerkall. Til tross for at de har forskjellig bakgrunn, sin egen unike vei til klosterlivet, et alderssprik på ca 50 år mellom den yngste og den eldste, så er de forenet om et felles kall. Nemlig å trekke seg tilbake fra det evige jaget etter materielle goder, karriere, makt, ære og suksess, for å vie hele sitt liv til å be for Kirken og verden, i tillegg til å daglig strebe etter å vokse i hellighet, ydmykhet og kjærlighet. Ingen strøm, telefon, internett eller innlagt vann. Mange vil nok mene det er et bortkastet liv, men etter å ha skummet gjennom de 8 utskrevne gjestebøkene og sett hvor takknemlige folk er for å ha kunnet dra opp til disse munkene og finne et åndelig tilfluktssted, et lyttende øre og en hjelpsom venn, og samtidig hørt om alle de personene de har hjulpet, da kan jeg trygt si at det livet de lever er langt fra bortkastet. I motsetning til de av Kirkens hyrder som har misbrukt sine posisjoner til å skade andre eller for å tjene sine egne behov, så har disse menneskene gitt fra seg alt av det som kan kalles makt, ære, prakt for å «ikke la seg tjene, men for selv å tjene». Jeg tror at den travle og støyete hverdagen mange av oss lever i, gjør oss mindre bevisste på de tingene som gjør oss til verre mennesker. Vi har simpelthen ikke tid eller lyst til å ta tak i oss sjøl, fordi alt skal handle om vår egen opphøyelse og realisering. Og da er det ikke rart at folk, til og med i Kirkens øverste hierarki, får et forherdet hjerte.

Jeg tror det er mye som kan gjøres for å hindre maktmisbruk og overgrep i Kirken. Grundigere oppfølging av de som jobber i Kirken, sikrere rutiner, mer gjennomsiktighet, uavhengige kommisjoner som gransker overgrepssaker og mye mer. Men sjøl om alle disse tingene er viktige og nødvendige, så er det til slutt ikke policy som gjør oss til bedre mennesker. En slik livsstil som disse munkene lever ut, hvor man gjennom bønn og refleksjon, daglig ser på seg sjøl med kritisk blikk, tvinger seg til å rive opp det ugresset man måtte finne i sitt indre, er nok en stor del av oppskriften for at Kirken skal bestå av mennesker som tjener Gud og sin neste, og ikke seg sjøl. La oss derfor bli inspirert av disse munkene til å kontinuerlig ta en titt på hvordan det står til i vår egen samvittighets hage og kvitte oss med det som hindrer de gode avlingene å vokse.»

 

St. Eysteins dag 2018

Alle Seminarets Venner er invitert til å feire St. Eysteins dag fredag 26. januar i St. Hallvard i Oslo. Denne gangen er det ikke bare vår biskop Bernt som vil møte dere; vi får også besøk av apostolisk nuncius til Norden, erkebiskop James Patrick Green. Det blir pontifikalmesse kl 18 og mottagelse etterpå. I tillegg til våre hyrder, er seminaret representert ved viserektor p. Myron Kuspys, som vil benytte anledningen til å takke for deres uvurderlige støtte. Vi ses!

Velkommen til diakon- og prestevielse!

Den 26. august vil biskop Bernt Eidsvig ordinere Josef Ottersen og Paul Opata til diakoner. Dette skjer i St. Johannes menighet i Oslo klokken 12. Etter messen er det mottagelse utenfor kirken, og på kvelden igjen er alle velkommen til sakramentsandakt i St. Joseph kl 19.

Bare en uke senere er det et nytt høydepunkt for seminaret og bispedømmet når diakon Myron Kuspys blir ordinert prest av biskop Petro Kryk , som er apostolisk eksark for ukrainere i Tyskland og Skandinavia. Dette skjer i St. Olav domkirke kl 15.  Myron feirer primissmesse (på ukrainsk) i St Joseph søndag kl 14.

Si hei til Joachim og Trym!

Vi er veldig glade for å meddele at både Joachim Teigen og Trym Hellevig, som har vært innom seminaret flere ganger det siste året, nå er tatt opp som seminarister og skal begynne sin formasjon i The Venerable English College i Roma om et par uker. Du kan lese mer om de i nyhetsbrevet  til Seminarets Venner. Ønsker du også å få slike hilsener i posten, er det bare å bli medlem!

Myron er nå subdiakon!

img_3089-webDen 8. oktober var Myron Kuspys tilbake i Ukraina for å bli ordinert subdiakon i Den Hellige Ånds presteseminar. Det var erkebiskop Ihor Vozniak av Lviv, Myrons hjemby, som la hendene på hodet hans. Subdiakon er den høyeste av de mindre ordenene i bysantinsk ritus, og tilsvarer akolytatet i den latinske kirken. Se flere bilder i karusellen:

 

Lektorat i Roma

lectors

Søndag 3. juli ble våre to seminarister tilknyttet The Venerable English College i Roma, Hai Nguyen og Josef Ottersen, innsatt til lektorer av biskop Philip Egan av Portsmout. Dette skjedde på seminarets sommerhus i nærheten av Castel Gandolfo, sammen med fire prestestudenter fra England. Neste skritt på veien til å bli prester, er at de 18. desember vil de bli innsatt som akolytter i Roma.

Hyrdens hjerte er barmhjertighet

prestejubileum1.-3. juni var flere tusen prester i Roma for å feire jubileum for prester og seminarister, som en del av Barmhjertighetens År. Torsdag samlet pave Frans dem til retrettsdag i de tre basilikaene Sta Maria Maggiore, Laterankirken og St Paul utenfor murene. Han holdt en meditasjon på hvert sted og med videooverføring fikk de alle (og resten av verden) med seg alt. Gjennomgangstemaet for retretten var: «I bildet av den Gode Hyrde, er presten barmhjertig og medfølende, nært sitt folk og en tjener for alle.» Det var ikke så lett for oss ta del i dette midt i eksamenstiden, men de som var der opplevde pavens varme mot prester som veldig rørende. Trykk her for å finne flere videoer og tekster samlet (det ryktes at det muligens skal resultere i en bok).

Josef og DOm

Josef sammen med engelske Dominic

Feiringen kulminerte med messe på Petersplassen på høytiden for Jesu Hjerte. Seminaristene hadde fått plass foran til venstre, rett ved statuen av Peter. Hver gang jeg kommer hit, blir jeg slått av hvor mye de insiterer på å få til en verdig gudstjeneste. Det er ikke akseptert med flaggveiving, overdrevet fotografering eller jubling under messen. Musikken er avdempet og tilbedende, både etter preken og kommunion er det tid for refleksjon i stillhet. Når jeg tenker meg om var det ikke særlig med forstyrrelser under rosenkransen før messen heller.

Evangeliet om den gode hyrde og den ene sauen som er kommet bort, er på mange måter blitt et bilde på hele pontifikatet til Pave Frans. Vi må nå ut til alle de som har gått seg bort, folk som har latt synden komme i mellom dem og Gud. Det er en misforståelse å tro at dette perspektivet betyr at han bryr seg mindre om de som «allerede er innafor». Han utfordrer oss hele tiden på hva det å være kristen innebærer.

sacerdotiI dag fokuserte han på hjertet, som er kjernen i mennesket, som gir det retning i livet. Hva er mitt hjerte rettet mot? Jesu hjerte har to retninger: Faderen og oss mennesker. Gleden er å bli forandret av hans barmhjertighet, som er en gave han fritt gir oss. Her stoppet paven opp og gjentok: «gratuitamente dona». Den ekte kjærlighetens glede er for en prest å hele tiden «gå ut av seg selv». Gjennomboret av kjærlighet er hjertet rettet mot Gud og våre brødre og søstre. For å hjelpe våre hjerter å brenne med kjærligheten til Jesus den Gode Hyrde, strukturerte paven prekenen rundt tre anbefalinger fra evangeliet: oppsøke, inkludere og glede seg.

Selv om Petersplassen i dag var dominert av menn i snipp, er det som vanlig lekfolk som bærer frem offergavene (og får et kort, rørende øyeblikk med paven). Noen gamle filippinske damer, et par nonner fra forskjellige verdensdeler og det som så ut som italienske konfirmanter. Det er dette som er kirken. «Vi, dine tjenere og hele ditt hellige folk […] frembærer for din majestet et rent, hellig og fullkomment offer», som vi sier i Den romerske kanon.

Gleden i kallet ligger i denne tosidigheten: å tilbringe tid foran sakramentet og kjenne Guds trøst og fred i hjertet, oppdage at ingenting er mektigere enn hans kjærlighet; andre ganger å være hyrde og helt nær folket, som et redskap for Guds barmhjertighet. Selv de gangene en skal korrigere, er det ved å trekke folk nærmere.

Paveaudiens og lektorat på samme dag

paul og paven

paul og paven 2Torsdag 14. april var en merkedag for seminarist Paul Opata. Ikke bare tok han et skritt videre mot prestetjeneste ved å bli innsatt som lektor, men bare et par timer tidligere hadde han vært på privat audiens med Paven. Anledningen var at paven hadde invitert the Pontifical Scots College, som Paul er tilknyttet, for å markere 400 år jubileet for misjons-eden.  Det var nemlig etter at studentene hørte om John Ogilvies martyrium,  de bestemte seg for avgi ed om å tjene hjemlandet som katolske prester og det ble et seminar. Du kan lese mer om hva paven sa til dem på hjemmesiden deres.

Det var erkebiskop Philip Tartaglia av Glasgow som innsatte Paul til lektor sammen med to andre skotske seminarister. En inspirerende dag uten sidestykke ble rundet av med festmiddag. Det er ikke vanskelig å gjette om det var paven eller lektoratet som gjorde mest inntrykk. Paul sier henrykt at det å møte Peters etterfølger er en enorm opplevelse både for livet og på veien til prestetjeneste. Vi gratulerer og minner dere på å ha ham i deres forbønner. Nå gjenstår det bare akolytat før vi kan begynne å snakke om diakonvielse.

paul lektor

 

Som en kuriositet er det verdt å merke seg at den skotske husuniformen er en blåfiolett sutan med karmosinrøde knapper og sash. Tidligere hadde hvert seminar sine farger (for å gjenkjenne hvem som kjemmer seg ut med for mye innabords på kveldstid?), men skottene er så og si de eneste som ikke har gått bort fra det.

Vi beklager at det ikke har kommet så mange oppdateringer fra oss, men det betyr kanskje at vi trives og er opptatte i Roma. Vi er svært takknemlige for alt dere ga oss mens vi var i Oslo, og at dere fortsetter å støtte oss i bønn. Neste å notere seg er at Josef og Hai mottar lektorat sammen med engelskmennene 3. juli.

Velkommen til prestevielse 20. juni

Det er stor glede for oss og Kirken at diakon Bjørn Tao Quốc Nguyễn nå snart skal bli ordinert prest. Det skjer i St. Johannes 20. juni kl13. Ordinasjonen forrettes av biskop Bernt Eidsvig Can.Reg og etterfølges av en mottagelse i menighetssalen. Alle er hjertelig velkommen!

Tao begynte i St. Eystein Presteseminar høsten 2008, og vil være den første som fullfører løpet med base i Akersveien 6. Kallet er det dere som har båret frem gjennom forbønn og støtte, og vi håper dere også blir bli med på denne store dagen.

invitasjon-nett

St. Eysteins dag og kandidatur

Alle er hjertelig velkommen til pontifikalmesse i St. Joseph kirke kl 18 på St. Eysteins dag 26. januar. Da mottar Hai Nguyen og Josef Ottersen kandidaturet av biskop Bernt og ikles sort sutan. Det er det første trinnet på vei mot ordinasjonen, hvor kallet får formell tilhørighet i bispedømmet.

Minor OrdersTradisjonelt ble innlemmelsen blant de geistlige markert med tonsure, altså at en barberte toppen av hodet. Tonsuren var en forutsetning for å gå videre til de «små» (ikke-sakramentale) ordinasjonene  til portvakt, lektor, eksorsist og akolytt, før de «ordentlige» ordinasjonene til diakon og prest. Pave Paul VI besluttet med Ministeria quaedam i 1972 at en ikke lenger skulle meddele tonsur eller kalle det «små ordinasjoner». Det er i stedet snakk om tjenester kirken trinnvis bekrefter og beskikker til, og som kandidatene må utøve en periode før de ordineres. I St. Eystein mottar en kandidaturet tredje året før en med ca et år mellomrom henholdsvis blir beskikket til lektor og akolytt, og til slutt ordineres til diakon og prest (etter 6-7 år).

Som vanlig på St. Eysteins dag, er spesielt Seminarets Venner invitert til en mottagelse i Mariagården etter messen.

Takk for 2014, vi er tilbake 7. jan

Vi vil takke alle våre lesere, velgjørere, forbedere og venner for et godt år i seminaret. Etter en juleferie starter vi året med en retrett, før vi er tilbake 7. januar. Morgenmesser starter fra og med mandag 5. januar. I mellomtiden kan du lese årets julehilsen:

 

 

Vi har en ny diakon!

Lørdag 23. august ble Tao diakonviet av biskop Eidsvig i en fullsatt St. Olav domkirke. Med sterkt oppmøte av ministranter og prester fra bispedømmet, ble det en flott og høytidelig messe. Koret fra det vienamesiske pastoralsenteret sørget effektivt for at det ikke var mange tørre øyne i kirken da Tao etter ikledningen gikk opp for å dekke alteret. Her er bispedømmets bilder fra messen:

Tao ble tatt opp som seminarist høsten 2008, og vil etter ordinasjonen neste år bli det første «produktet» av vårt seminar i Oslo. Selv om ordinasjonen til diakon vil prege ham resten av livet – ja selv Paven er i bunn og grunn diakon – gleder vi oss til han kan virke for fullt. I mellomtiden ønsker vi ham lykke til med innspurten av studiene og tiden som diakon. Vi gratulerer ham og bispedømmet med dagen, og ber om at Gud må fullføre det verk han har begynt i vår medbror.

Vårens siste morgenmesse 30. mai

Semesteret nærmer seg slutten, og dette er den siste uken med ordinært program i St. Eystein. På fredag feirer vi semesterets siste messe sammen med dere, i en takksigelse og bønn for dere som har stått opp tidlig sammen med oss.

Hjertelig velkommen til St Joseph 30. mai kl 07 – kaffe og kanskje noe å spise følger etter messen!

Korsvei fredager i fastetiden

Tidligere år har vi hatt korsveiandakt i forbindelse med vesper eller kompletorium i seminaret. For at flere skal ha muligheten til å være med, legger vi den i år etter morgenmessen på fredager. Første fredag etter askeonsdag var det 15-20 stk som deltok, så det er tydelig at mange setter pris på dette. Andakten er forholdsvis rask, så du rekker å være på vei til dagens gjøremål allerede noen minutter over åtte. Vel møtt til messe og korsvei resten av fastetiden!

(Messe hverdager i St Joseph klokken 0715. Påfølgende korvei fredager i fastetiden)

Ett år siden sede vacante

For nøyaktig ett år siden, den 28. februar 2013, var vi vitne til noe historisk: den hellige stol står tom – men vår hellige far er i live. Det var et par uker tidligere paven overrasket hele verden med å meddele sin abdikasjon på grunn av høy alder og svekket helse. Mange opplevde vemodighet og undring over å være faderløse, men avgjørelsen ble raskt ansett som klok, modig og ydmyk. Han ble takket av med stor ærbødighet og respekt, spesielt hans klare forkynnelse var gjenstand for stor takknemlighet.

 

(mer…)